Hva skjer med arven når noen dør?
Når en person går bort, må avdødes gjeld og øvrige forpliktelser gjøres opp før arven kan fordeles mellom arvingene.
Arveloven inneholder regler om hvem som har rett til arv. Dersom avdøde ikke har opprettet testament, fordeles arven etter arvelovens arveregler. Disse reglene fastsetter blant annet hvilken arverett ektefeller, barn og andre slektninger har.
Testament kan endre arvefordelingen innenfor rammene av arveloven. For nærmere informasjon om arvelovens system for arvefordeling og samboeres arverett vises det til egne artikler om dette.
Skifte – privat eller offentlig
Når et dødsfall registreres, får tingretten melding om dødsfallet. Når arvingene er identifisert, vil tingretten sende informasjon til arvingene om den videre behandlingen av dødsboet.
Arvingene har normalt en frist på 60 dager til å skaffe seg en oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, og til å ta stilling til hvordan dødsboet skal skiftes.
Dødsboet kan enten:
skiftes privat, hvor arvingene selv står for oppgjøret av boet, eller
skiftes offentlig, hvor tingretten oppnevner en bostyrer til å forestå behandlingen av boet.
Arvingene må selv gi beskjed til tingretten om hvilken skifteform de ønsker. Dersom arvingene velger privat skifte, må minst én av arvingene erklære at vedkommende påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser.
Usikkerhet om gjeld – proklama
I tiden etter et dødsfall kan det være vanskelig å få full oversikt over avdødes økonomiske forhold. Før arvingene tar stilling til skifteform, bør det derfor vurderes om det er behov for å utstede preklusivt proklama.
Et preklusivt proklama innebærer at avdødes kreditorer oppfordres til å melde sine krav innen en fastsatt frist. Krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort. Ordningen kan bidra til å redusere usikkerhet knyttet til boets gjeldsforhold.
Det kan i mange tilfeller være hensiktsmessig å få juridisk rådgivning i denne fasen, særlig dersom det er uklart om boets verdier er tilstrekkelige til å dekke gjelden.
Konflikt i arveoppgjøret
De fleste dødsbo skiftes privat, og i mange tilfeller gjennomføres skiftet uten uenighet mellom arvingene. Samtidig kan det oppstå både praktiske og juridiske spørsmål underveis i skifteprosessen.
Uenighet kan blant annet oppstå om verdsettelse av eiendeler, gjennomføring av salg eller fordelingen av boets verdier. Dersom slike spørsmål ikke håndteres på en hensiktsmessig måte, kan konflikter utvikle seg og gjøre skifteprosessen mer krevende.
I enkelte tilfeller kan en løsning være å begjære offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bostyrer som forestår behandlingen av boet.
Et alternativ kan være at arvingene lar en advokat bistå med forvaltningen av dødsboet og gjennomføringen av skiftet. En ekstern rådgiver kan bidra til struktur i prosessen og sikre en ryddig behandling av spørsmål som oppstår underveis.
Juridisk bistand ved dødsboskifte
Vi har bred erfaring med bistand i forbindelse med skifte av dødsbo, både ved rådgivning til arvinger og ved gjennomføring av privat skifte på vegne av arvingene.
