Dødsbo og testamentsfullbyrder
Et dødsbo omfatter alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en person etterlater seg ved dødsfallet.
Dette kan blant annet omfatte fast eiendom, bankinnskudd, kjøretøy, innbo, aksjer og forsikringsutbetalinger, samt eventuell gjeld og andre økonomiske forpliktelser.
Behandlingen av et dødsbo reguleres av arveloven og øvrige regler om skifte.
Forvaltning av dødsbo
Forvaltningen av et dødsbo innebærer blant annet å kartlegge avdødes eiendeler og gjeld, gjøre opp forpliktelser og gjennomføre fordelingen av arven.
Etter et dødsfall vil arvingene normalt motta informasjon fra tingretten om den videre behandlingen av dødsboet. Arvingene må da ta stilling til om boet skal skiftes privat eller offentlig.
Arvingene har normalt en frist på 60 dager til å ta stilling til dette. I denne perioden bør det så langt som mulig skaffes oversikt over avdødes eiendeler og gjeld.
Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for avdødes forpliktelser. Det er derfor viktig å forsøke å få oversikt over boets økonomiske situasjon før man påtar seg slikt ansvar.
I enkelte tilfeller ønsker arvingene bistand fra advokat til å forvalte dødsboet, enten for å sikre en korrekt gjennomføring av skiftet eller fordi de ikke ønsker å håndtere prosessen selv.
Dødsboets rettslige status
Et dødsbo anses som et eget rettssubjekt frem til skiftet er avsluttet.
Dette innebærer blant annet at:
det kan reises søksmål mot dødsboet
dødsboet kan reise søksmål for å ivareta rettigheter som tilhørte avdøde
dødsboet er et eget skattesubjekt frem til skiftet er gjennomført
Fordeling av arv
Fordelingen av boets verdier skal skje i samsvar med arvelovens regler og eventuelle bestemmelser i testament.
Arveoppgjøret kan bli mer sammensatt dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn eller andre arveberettigede slektninger. Dette gjelder særlig dersom avdøde etterlater seg ektefelle, ettersom gjenlevende ektefelle kan ha rettigheter etter både arveloven og ekteskapsloven.
I enkelte tilfeller kan det også oppstå spørsmål om økonomiske krav mellom dødsboet og gjenlevende ektefelle, herunder spørsmål om skjevdeling.
Testamentsfullbyrder
Dersom avdøde har opprettet testament, kan det være angitt hvem som skal være testamentsfullbyrder.
Testamentsfullbyrderen har ansvar for å gjennomføre skiftet i samsvar med testamentets bestemmelser og gjeldende regler. Oppgavene kan blant annet omfatte:
forvaltning av boets eiendeler
oppgjør av boets gjeld
salg av eiendeler
oppfyllelse av testamentariske bestemmelser
gjennomføring av arvefordelingen
For at testamentets bestemmelser skal kunne gjennomføres, må testamentet oppfylle lovens formkrav og boet må ha tilstrekkelige midler til å oppfylle de disposisjonene som er gjort.
Dersom det oppstår uenighet om testamentets gyldighet eller tolkning, kan det oppstå en skiftetvist.
Bobestyrer ved offentlig skifte
Dersom arvingene ikke kommer til enighet om behandlingen av dødsboet, kan en eller flere av arvingene begjære offentlig skifte.
Tingretten vil da oppnevne en bobestyrer som overtar ansvaret for behandlingen av boet. Bobestyreren sørger for forvaltning av eiendelene, oppgjør av gjeld og gjennomføring av arveoppgjøret.
Offentlig skifte kan bidra til en mer strukturert prosess dersom konfliktnivået mellom arvingene er høyt, men vil også medføre kostnader for boet.
Bistand til forvaltning av dødsbo
I enkelte tilfeller kan arvingene ønske at en advokat bistår med forvaltningen av dødsboet uten at det begjæres offentlig skifte.
Ved slik bistand vil arvingene fortsatt være beslutningstakere, men advokaten kan bidra med administrasjon av boet, praktisk gjennomføring av skiftet og løpende oversikt over boets økonomi.
Juridisk bistand ved dødsbo
Behandling av dødsbo kan reise både juridiske og praktiske spørsmål, særlig dersom boet er komplisert eller det oppstår uenighet mellom arvingene.
Vi bistår jevnlig arvinger i forbindelse med forvaltning og skifte av dødsbo, både som rådgiver og ved praktisk gjennomføring av skiftet.
Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om arv eller behandling av dødsbo.
