Testament

Mange har ønsker om hvordan arven etter dem skal fordeles. Dersom det ikke er opprettet testament, vil arven fordeles etter arvelovens regler.

I mange tilfeller vil arvelovens ordning være tilstrekkelig. Dersom man ønsker en annen fordeling enn lovens normalordning, må dette reguleres i testament.

Vi bistår jevnlig klienter med rådgivning og utarbeidelse av testamenter.

Hvem kan bestemme over arven

Dersom du ikke er gift og heller ikke har barn eller andre livsarvinger, kan du i utgangspunktet fritt bestemme over hele formuen din i testament.

Dersom du har ektefelle eller livsarvinger, setter arveloven grenser for hva du kan råde over. Loven oppstiller også formkrav til hvordan et testament må opprettes for å være gyldig.

Et testament må blant annet opprettes skriftlig og signeres i nærvær av to vitner som oppfyller lovens krav.

‍ ‍

Oppbevaring av testament

Et testament kan oppbevares hos tingretten. Dette kan være hensiktsmessig for å sikre at testamentet blir funnet etter dødsfallet.

Før dødsfallet er det bare testator selv, eller en fullmektig, som kan få tilgang til testamentet.

‍ ‍

Pliktdelsarv – begrensninger i testament

Arveloven inneholder regler om pliktdelsarv. Disse reglene innebærer at en del av arven er forbeholdt bestemte arvinger.

Livsarvinger (barn, barnebarn mv.) har som hovedregel krav på to tredjedeler av arven etter arvelater. Pliktdelsarven kan likevel begrenses i testament til maksimalt 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) for hver livsarving.

Dersom et barn av arvelater er død før arvelater selv, vil barnets etterkommere tre inn i barnets sted og arve denne andelen.

‍ ‍

Ektefellens arverett

Ektefelle har også en lovbestemt arverett.

Dersom arvelater etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til en fjerdedel av arven. Ektefellen har likevel krav på minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G).

Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. Minstearven i slike tilfeller er seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G).

Testament kan ikke begrense ektefellens arv under disse minstebeløpene.

Gyldighet og tolkning av testament

Et testament som strider mot arvelovens ufravikelige regler, for eksempel pliktdelsreglene, vil være helt eller delvis ugyldig.

Et testament som er opprettet før arvelater får barn eller gifter seg, blir ikke automatisk ugyldig. Pliktdelsreglene vil imidlertid gå foran testamentets bestemmelser.

I slike situasjoner kan det oppstå tolkningsspørsmål når arveoppgjøret skal gjennomføres. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å oppdatere testamentet dersom livssituasjonen endrer seg.

Testament og arveplanlegging

Et testament regulerer hvordan arven skal fordeles etter dødsfallet. Slike disposisjoner omtales gjerne som dødsdisposisjoner.

Det er viktig at testamentet er klart og presist formulert. Uklare formuleringer kan skape problemer når testamentet skal tolkes og gjennomføres, ofte mange år etter at det ble opprettet.

God arveplanlegging kan bidra til å redusere risikoen for konflikter mellom arvingene.

Gjensidig testament

Et gjensidig testament opprettes av to eller flere personer, ofte ektefeller eller samboere, hvor partene tilgodeser hverandre.

Et slikt testament inneholder ofte:

• Primærdisposisjon, som regulerer at den gjenlevende skal arve førstavdøde

• Sekundærdisposisjon, som regulerer hva som skal skje med formuen etter at begge er gått bort

Sekundærdisposisjonen kan i noen tilfeller ha karakter av en arvepakt. Dette innebærer at partene binder seg til ikke å endre testamentet etter førstavdødes død.

‍ ‍

Uskifte

Uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle eller samboer overtar avdødes eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med livsarvingene utsettes til et senere tidspunkt.

Formålet med uskifte er ofte å sikre økonomisk stabilitet for den gjenlevende.

Ektefeller har i de fleste tilfeller rett til å sitte i uskifte dersom de krever det. Dersom avdøde har særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte.

Gjenlevende ektefelle må melde fra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet dersom vedkommende ønsker å sitte i uskifte.

Samboere har mer begrensede regler om uskifte. Samboere uten felles barn har som hovedregel ikke rett til uskifte. Samboere med felles barn kan i visse tilfeller overta enkelte eiendeler i uskifte, blant annet felles bolig og innbo.

‍ ‍

Juridisk bistand ved opprettelse av testament

Reglene om arv og testament kan være kompliserte, og små feil kan få betydning for hvordan arven faktisk blir fordelt.

Vi bistår jevnlig klienter med rådgivning og opprettelse av testamenter, samt vurdering av eksisterende testamenter.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om hvordan arv kan reguleres i testament eller ønsker bistand til å opprette et testament.