Hva må gjøres ved privat skifte av dødsbo?
Privat skifte innebærer at arvingene selv forestår oppgjøret av dødsboet etter avdøde. Arvingene overtar ansvaret for å kartlegge boets eiendeler og forpliktelser, gjøre opp gjeld og gjennomføre fordelingen av arven.
Arveloven § 119 gir en oversikt over oppgaver som normalt inngår i behandlingen av et dødsbo ved privat skifte. Bestemmelsen er ikke uttømmende, men gir et nyttig utgangspunkt for hvilke forhold arvingene må håndtere i løpet av skifteprosessen.
Gjennomføringen av et privat skifte kan i mange tilfeller være krevende, særlig dersom boet inneholder mer komplekse verdier, som for eksempel unoterte aksjer, fast eiendom eller virksomhet. Også der det foreligger testament, uskifteforhold eller sammensatte formuesforhold, kan det være utfordrende å få full oversikt over boets eiendeler, gjeld og arverettslige spørsmål.
Det er viktig å være oppmerksom på at oversikten nedenfor gjelder skifte av dødsbo. Ved skifte mellom ektefeller gjelder egne regler. Dette kan ha særlig betydning dersom avdøde satt i uskifte.
Hvem gjennomfører skiftet
Det er den eller de arvingene som skifteattesten er utstedt til som representerer dødsboet og står for gjennomføringen av det private skiftet. I praksis kan oppgaver fordeles mellom arvingene eller overlates til andre ved fullmakt.
Boet skal behandles innen rimelig tid og på en måte som ivaretar både arvingenes og øvrige rettighetshaveres interesser.
Oppgaver ved privat skifte
Ved privat skifte vil følgende oppgaver typisk inngå i behandlingen av dødsboet:
Skaffe oversikt over arvingene og deres arverett.
Kartlegge avdødes eiendeler og gjeld.
Oppfylle bestemmelser i gyldig testament, jf. arveloven § 124, og varsle personer som er tilgodesett i testamentet, men som ikke deltar i skiftet.
Sørge for forsvarlig sikring og forvaltning av boets eiendeler, herunder nødvendig vedlikehold og forsikring.
Vurdere om det bør utstedes preklusivt proklama. Dersom en arving krever det, skal proklama utstedes, jf. arveloven § 121.
Avslutte avdødes løpende avtaler og forpliktelser, som abonnementer, medlemskap og lignende.
Levere skattemelding for avdøde for inntektsåret dødsfallet skjer, samt eventuelt tidligere år dersom dette ikke allerede er gjort.
Dekke avdødes og boets forpliktelser eller sette av midler til dette, jf. arveloven §§ 122 og 123, samt følge opp eventuelle utestående krav til fordel for boet.
Avklare om arvingene ønsker å overta eiendeler i boet, eller om disse skal selges, jf. arveloven §§ 104–115. Gjennomføre eventuelle salg.
Utarbeide forslag til fordeling av eiendelene i boet. Når arvingene er enige, bør det utarbeides en skriftlig avtale som undertegnes av arvingene.
Overføre eiendeler i tråd med den avtalte fordelingen, herunder sørge for nødvendige omregistreringer i offentlige registre og tinglysing ved overføring av fast eiendom.
Oppbevare dokumentasjon som viser at boets kreditorer har fått dekning. Det bør også føres oversikt over alle inn- og utbetalinger i forbindelse med skiftet.
Krav til enighet mellom arvingene
Beslutninger under et privat skifte forutsetter som hovedregel enighet mellom arvingene. Arvingene kan imidlertid gi én eller flere personer fullmakt til å foreta disposisjoner og treffe beslutninger på vegne av boet.
Kravet til enighet gjelder normalt ikke for arvinger som kun er tilgodesett med et avgrenset gode av mindre verdi. Det samme kan gjelde i situasjoner hvor en arving har ukjent adresse eller ikke svarer på henvendelser om skiftet.
Behov for juridisk bistand
Selv om mange dødsbo skiftes uten bistand fra advokat, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å få juridisk rådgivning. Dette gjelder særlig dersom boet er komplisert, det foreligger testament, eller det oppstår spørsmål om verdsettelse eller fordeling av eiendeler.
