Hva må man gjøre rett etter dødsfallet?
Når en person går bort, oppstår det en rekke praktiske og juridiske spørsmål for de etterlatte. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste stegene som normalt følger etter et dødsfall.
Kontakt med begravelsesbyrå
I praksis vil mange pårørende tidlig ta kontakt med et begravelsesbyrå. Begravelsesbyrået bistår ofte med en rekke praktiske forhold i forbindelse med gravferden og kan også hjelpe med nødvendige meldinger til offentlige myndigheter.
Dødsfallet meldes normalt til tingretten, enten av sykehus, pleieinstitusjon eller begravelsesbyrået. Tingretten registrerer deretter dødsfallet og varsler Folkeregisteret.
Henvendelse fra tingretten
Etter at dødsfallet er registrert, vil tingretten sende informasjon til de etterlatte om den videre behandlingen av dødsboet.
Tingretten kan også gi veiledning om hvilke valg arvingene må ta i forbindelse med skiftet. Dersom avdøde har opprettet testament, bør dette sendes til tingretten dersom det ikke allerede er oppbevart der.
Testamenter kan også inneholde bestemmelser eller ønsker knyttet til gravferden. Det er derfor viktig at testamentet gjøres kjent så tidlig som mulig.
Sperring av bankkontoer og tilgang til bankboks
Når banker får melding om et dødsfall, vil kontoer og eventuelle bankbokser som hovedregel bli sperret. Dette gjelder også kontoer hvor andre har hatt disposisjonsrett.
Arvingene kan etter avtale med banken få tilgang til bankboks før skifteattest er utstedt, normalt for å undersøke om det finnes testament eller ektepakt.
Utgifter til gravferd kan som regel dekkes fra avdødes konto ved henvendelse til banken.
Formuesfullmakt
Arvinger kan be tingretten om en formuesfullmakt. En slik fullmakt gir adgang til å innhente opplysninger om avdødes økonomiske forhold, herunder blant annet siste skattemelding og saldoopplysninger fra banker.
Formålet er å gi arvingene et bedre grunnlag for å vurdere dødsboets økonomiske situasjon før det tas stilling til hvordan boet skal skiftes.
Privat skifte og ansvar for gjeld
Dersom arvingene ønsker å gjennomføre et privat skifte, må en eller flere av arvingene påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for å gjøre opp avdødes gjeld før arv kan fordeles.
Det er derfor viktig å skaffe en oversikt over boets eiendeler og gjeld før man påtar seg slikt ansvar.
Dersom dødsboets samlede bruttoverdier er mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp (3 G), er arvingens ansvar for avdødes gjeld likevel begrenset til boets verdier etter at nødvendige gravferdsutgifter er dekket.
Preklusivt proklama
Dersom det er usikkerhet knyttet til om avdøde etterlater seg mer gjeld enn verdier, kan arvingene begjære utstedelse av preklusivt proklama.
Et preklusivt proklama er en kunngjøring hvor avdødes kreditorer oppfordres til å melde sine krav innen en frist på seks uker. Krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort.
Ordningen gjelder imidlertid ikke for pantekrav eller enkelte offentlige krav, herunder skatte- og avgiftskrav. I internasjonale forhold kan vurderingen være mer sammensatt.
Det må betales et gebyr til tingretten for utstedelse av proklama.
Valg av skifteform
Når arvingene har fått oversikt over boets eiendeler og forpliktelser, må det tas stilling til hvordan dødsboet skal skiftes.
I de fleste tilfeller kan arvingene velge mellom:
privat skifte, hvor arvingene selv står for oppgjøret av boet, eller
offentlig skifte, hvor tingretten oppnevner en bostyrer til å forestå behandlingen av boet.
Dersom arvingene erklærer privat skifte og påtar seg gjeldsansvar, vil tingretten utstede en skifteattest. Skifteattesten legitimerer arvingene overfor banker, offentlige myndigheter og andre aktører i forbindelse med behandlingen av dødsboet.
Behov for juridisk bistand
Behandling av dødsbo kan i mange tilfeller reise juridiske og praktiske spørsmål, særlig der det foreligger testament, betydelig gjeld eller uenighet mellom arvingene.
